Veteran-VM i Oman

For Norge ble veteran-VM i Oman en suksess. To gullmedaljer til Pål Guttormsen, sølv til Christian Ibenfeldt og bronse til Gina Hundven førte til tidenes beste veteranmesterskap for oss.

Organisatorisk gikk det meste bra og spillerne virket veldig fornøyde med arrangementet. 

Når man spiller stevner i utlandet er det viktig å vise tilhørighet. Jeg spiller alltid med Nord-Norge-skjorte.

På slike stevner er det alltid gøy å møte gamle kjente. Våre nordsvenske venner er alltid til stede under veteranmesterskapene.

Leif Kruhka fra Skellefteå spilte seg til finalen i B-sluttspillet. En annen kjenning, Igor Krohkin fra Kiruna var i semifinalen i double. Når jeg snakket med svenskene der nede sa jeg alltid at jeg var klubbkamerat med Wille Kindblad. Da sa de at jeg måtte være vanvittig god som spilte for Halmstad. Jeg fortalte ikke at Wille også spiller for Bodø, he he.

I hallen var det hele 130 bord. Man kan fort bli litt satt ut under så store forhold, når man er vant til å trene i en hall med fire-fem bord.

For mitt vedkommende ble det tap i kvartfinalen i B-sluttspillet etter å ha slått noen brukbare asiatere. Jaroslaw Koslowski ble for tøff i kvartfianlen etter at jeg ledet 1-0 i sett og 10-6. Det var første gang jeg spilte mot en som osset mer enn meg selv. Det var rett og slett litt forstyrrende… Men ellers var han en hyggelig fyr.

Ukrainerne var representert i VM, riktignok med kun kvinnespillere… Det var imidlertid tris å rgeistrere den kalde mottakelsen de fikk under åpningsseremonien. Så er saken den at i den internasjonale bordtennisfamilien har vi også Iran som utruster Russland med våpen i krigen, og en rekke land i Asia og Latin-Amerika som også støtter Russland.

Det var ikke lett å være vegetarianer i Oman. Lite pizza og hot dogs var det også, så Andreas Wiik ville slitt der nede…

Man treffer mange storheter under veteran-VM. Her er jeg sammen med Peter Karlsson, verdensmester i double, lag og veteran. Veldig hyggelig fyr som nå er landslagstrener i Qatar. 

Kun sju spillere fra Oman fikk oppleve å spille VM på hjemmebane. Her er en av dem sammen med sine tre coacher i tradisjonelle drakter.

Det fine med veteran-VM er at det kombineres med opplevelser. Ørken-safarien var helt fantastisk.

En svømmetur i Wadu Khaled er obligatorisk i Oman.

Mohammad al Ameen-moskeen lyser opp hovedstaden Muscat.

Nå blir dneste veteran-VM i Roma neste sommer. Før det har vi vårt eget veteran-EM i Sandefjord. Veteran-mesterskapene bytter forøvrig navn til Masters som er mer tidsriktig og fjerner misforståelser som gjelder i enkelte land om at veteran-VM kun er for krigsveteraner.